Haffalumps and Woozels

Teater kommer fra det greske ordet ”theatron”, som betyr å se eller skue. Ordet referer til de gamle amfiene hvor man så på drama og komedie. Teater er en form for kunst hvor det blir spilt flere forskjellige roller av skuespillere, som forteller en historie gjennom dialog og handling. Det er som regel dialog og handling som er skrevet ned og lært utenat, men noen ganger er improvisasjon med i bildet.
Teater kan bli delt inn i tre forskjellige sjangre: Tragedien er en trist sjanger, som starter ganske bra med ender alltid ulykksalig. Denne sjangeren oppsto i antikkens Hellas. Komedie er et lystig skuespill hvor man framstiller menneskene sine feil gjennom humor. Denne sjangeren oppsto også i antikkens Hellas. Siste sjangeren er absurd teater. Dette er en type teater hvor den dramatiske utviklingen mangler. Menneskene blir framstilt som forvirret og hjelpeløse, noe som gjør det til et merkelig skuespill hvor dialog og handling er umotivert og meningsløs.

Like a someBooOoOoOoOoOoOoOoOoOoOoOoOoo DEEEE

Camila – Mientes

Camila, et soft-rock band fra Mexico og denne sangen er derfor på spansk, noe som jeg mener bør bli mer intrigert i vårt samfunn, nå som vi kun er preget av de amerikanske og bristike topplistene. For de som ikke skjønner spansk, så handler teksten i sangen om løgner og om den typiske ”jente forlater gutt” og om hvordan gutten klarer seg bedre uten henne. Så til selve videoen, den er veldig typisk for akkurat denne type sjanger, en liten ”historie” og bandet som synger. I denne ”historien” handler det om to personen som har blitt splittet, mot slutten av videoen ser man at begge har funnet seg en annen partner, men man kan se at de er ulykkelige begge to og at de savner hverandre og muliges angrer på løgnene de hadde fortalt hverandre fra når de var i et forhold. Sangen er meget bra i forhold til veldig mange andre i samme sjanger. I motsetning er videoen helt grei, ikke noe som gjør den utenfor den normale grensen, noe som er litt dårlig, men hvis det trekker til seg flere seere, så kan man vel ikke klage?

Nokre forhold varer livet ut

Nå skal eg analysera ein reklame for osten Norveiga. I Reklamen møter ein mange forskjellige ungdomar som alle har sine problema. Læraren skal ta opp desse problema med kvar elev og det utspelar seg nokre morosame situasjonar. I reklamen blir det framstille ein del stereotype på ungdomar. Man møter til dømes ein såkalla ”emo”, ei jente som ønske å bli modell og ein gut som er hundre prosent overtyde på at han har komme i puberteten, noe som kanskje ikkje er heilt tilfellet.

Gjennom heile reklamen sit læraren og et brødskive med ost. Osten er da produktet som skal seljas. Eg meinar sendaren får fram bodskapen godt med slagordet ”nokon forhold varar livet ut”. I reklame er det ofte vanleg å bruke gjentaking, det er denne reklamen eit godt døme på. Norvegia reklamen er morosam og produktet kjem tydeleg fram. Dette er kva eg vil kalle ein god reklame!


Skrevet av Ida 

Tissefanter

 Lumsk - Om hundrede aar er allting glemt.

En dyster og trist sang. Musikkvideoen reflekterer den dystre og særdeles episke stemningen i sangen. Alt i videoen er i sort-hvitt, som kan muligens være en gjenspeiling av teksten, som kommer fra Knut Hamsun sin diktsamling Det Vilde Kor, som ble utgikk i 1904, kan være en stor grunn til at de valgte og filmene videoen med disse fargene. Videoen er også simpelt oppbygd med enkle overganger fra sopran til ”bass” til fiolinisten. Selve instrumentene i sangen minner veldig om noe man kan høre i kirken, eller i en begravelse eller messe, mens de herlige stemmene fyller det akustiske perfekt. Om hundrede aar er allting glemt er en herlig sang og video om man føler seg litt trist eller nedfor.

The Social Network

Forrige helg var jeg å så The Social Network på kino. Den handler om Mark Zuckenburg, gründeren av Facebook, og hva som skjedde i de to forskjellige rettssakene som ble rettet mot han. I den ene saken var det Økonomisjefen for Facebook, og Marks tidligere og eneste venn; Eduardo Saverin, som saksøkte han for 600 millioner dollar. Eduardo Saverin saksøkte Mark for å ha utvannet aksjene hans fra 37,4 %, helt ned til 0,03 %. I den andre var det tre medstudenter fra Harvard, som anklaget Mark for å ha stjålet ideen om nettsamfunnet.
Filmen er om tiden de fant opp Facebook, og vi får se utvilklingen på nært hold. Den viser hvordan Mark får hjelp av Sean Parker(Justin Timberlake), en kynisk nerd som ble kjent da han oppfant fildelingsprinsippet. Det oppstår en slags rivalisering mellom Eduardo Saverin og Sean Parker. Eduardo Saverin har vært med på konseptet helt fra starten, og ga økonomiske midler til prosjektet i begynnelsen.
Handlingen foregår i de to rettssakene, man ser hva som skjer i to forskjellige rettsaker. Men filmen har en retrospektiv handling, altså det om er hovedhandlingen i filmen, er fra tiden de utviklet Facebook. Dette er en veldig inspirerende film. Det ser utrolig gøy ut å jobbe med et prosjekt som har så stort potensial en sommer, samtidig som man fester og er med venner.
Selv om hovedpoenget i filmen er om søksmålene ”in federal court”, er det ikke dette som er poenget når filmen slutter. Filmen slutter med at Mark snakker med en studentadvokat som har fulgt rettsaken hele veien, mens vi får noen fakta etter den siste scenen. Winklevoss tvillingene saksøkte Mark, men fikk vel egentlig bare en brøkdel av fortjenesten til Mark. De vant saken og fikk 60 millioner dollar av Mark Zuckenburg. Eduardo Saverin motok en ukjent sum, som mest sannsynlig var betydelig høyere en Winklevoss- tvillingene sin. Men uansett er dette lite, med tanke på at Mark har en avkastning på svimlende 25 milliarder dollar!

Jeg syns som sagt at denne filmen er utrolig inspirerende og morsom. Den er veldig underholdene samtidig som den gir et inntrykk av de forskjellige personene som er innblandet.
terningkast: 6

skrevet av Magnus

Vi husker vel alle da doffen daua

Reklame er, som mange vet, en metode en selger bruker for å gjøre sitt produkt kjent. Det finnes flere typer reklamer med forskjellige virkemidler, men uansett er det mange krav som bør være oppfylt for å gjøre mottakeren fornøyd. En reklame skal informere, fremstille produktet på en god måte og gi kjøperen et begjær for produktet. I Norge har vi dessuten en tradisjon på humoristiske reklamer, hvert år er det til og med en kåring av landets morsomste reklame, som blir tildelt prisen gullfisken.

Reklamen jeg har valgt å analysere vant gullfisken i år 2005. Det er den velkjente Rema 1000 reklamen med 

slagordet ”det enkle er ofte det beste!”, som jeg nå skal fordype meg litt i.

I denne Rema 1000 reklamen, som også er kjent under navnet ”doffen har daua” møter vi en voksen dame, en liten gutt og en tenåringsjente. At man møter tre roller av helt forskjellig alder sier noe om at det ikke er noen bestemt målgruppe og gir inntrykket av at man ikke behøver å være i en spesiell aldersgruppe for å handle på Rema 1000. Det første som hender i reklamen er at den lille gutten sitter trist og ser på fisken sin, som tydeligvis har dødd. Da moren hans legger merke til dette kommer hun straks bort for å trøste han, hun gir sønnen sin en lang forklaring på at fisken bare ”trenger å hvile litt”. Denne sekvensen skaper både sympati for den lille gutten og forståelse for at moren ikke ønsker å såre han ytterligere. Det hun ikke vet er at gutten allerede har skjønt at fisken er død og når hans eldre søster kommer inn i bildet og spør ”hva som skjer” svarer han enkelt og greit at ”doffen har daua”, før reklamen avsluttes med slagordet ”det enkle er ofte det beste” fulgt av Rema 1000 sin logo. 

Budskapet med reklamen er å få frem at det er bedre å si ting som det er, enn å bortforklare det. Dette overføres til Rema 1000 sitt slagord, som gir et inntrykk av at hverdagen blir enklere hvis man handler hos dem. De får frem dette på en humoristisk måte, noe som er bra ettersom humor virker appellerende på publikum.

Personlig liker jeg ”doffen har daua” veldig godt. Senderen har fått fram et budskap knyttet opp mot produktet som skal selges. Dette er en svært humoristisk reklame som man til og med husker i ettertid. ”Doffen har daua” har lykkes på alle måter!

Skrevet av Ida